Fredspris, barn og samfunnsansvar

 Opprinnelig publisert her, 10. desember, 2010.

- og hvilken dag i desember er det i dag? Det er 10. desember – og det er fredsprisdagen!

I dag får den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo Nobels fredspris. Og hans stol under utdelingen står tom. Fengsling av en demokratiforkjemper viser hvor viktig kampen er.
Det er debatt om fredsprisen. Det er bra. Debatt skaper bevissthet. Debatt krever formuleringer og begrunnelser som avklarer ståsted. Det blir ikke bare tåkeprat og gode intensjoner. En må også stå for noe, for standpunkter som kan ha omkostninger. Det har vært tydelig i år. Kina viser tydelig vilje til å sette grenser for samarbeidet med Norge etter fredspristildelingen. Det kan koste. Det er en kostnad et lite og rikt land må kunne bære.
Her i huset har vi hatt store Kina-samtaler hele uka. Tross sykdom har Storebror fullført høstsemesterets store prosjekt – «Velg et land og skriv en bok om det.» Storebror valgte Kina. For et flott og spennende valg – og for et lærerikt og krevende prosjekt for en niåring! Her er det skrevet om folketall og språk, om viktige byer og en mur som kan sees fra månen, om historie og styringssett, – her er tegnet flagg og scannet inn kart. Og et eget lite «kapittel» om Nobelprisen måtte med. At prosjektet skulle leveres akkurat i dag – på fredsprisdagen – gjorde det enda mer aktuelt. Så finner vi ut hvordan navnet på fredsprisvinneren staves og vi snakker og leser og lurer og prøver å forstå….
- for hva er demokrati – og hva betyr det å kjempe for demokrati? Og hvorfor kan en havne i fengsel fordi en kjemper for demokrati? Er de slemme eller bare strenge de som styrer i Kina? Hva er egentlig et styresett og hvorfor er det forskjeller mellom land.
Vi nøster og nøster. Jobber med begrepene. Nyanserer. Samtidig søker vi forståelser som kan favnes i en niårings eget skriftspråk – i hans bok.
Verden er ikke så svart-hvit som barna gjerne tenker i utgangspunktet. Fred er et svært sammensatt begrep. Demokrati er ikke en gitt idealtilstand – men et evig mål som vi alltid kan arbeide oss fram mot. (Dette er nyansering og begrepsforståelse som voksne også må bevisstgjøre seg på – for eksempel i å reflektere over begrensninger i det norske demokratiet og saker å kjempe for også her… Vi er alltid på vei.)
Dette er noe jeg ønsker for mine barn – at de skal være mennesker i verden. Som ser rundt seg og oppfatter seg som medansvarlige borgere – både i det lille lokale, i klassen – i nærmiljøet – men også i den store verden. At de søker kunnskap, søker egne overbevisninger, tør å stå for noe – og ser sine egne ord og sin egen gjerning som meningsfull i en vanskelig verden.
Så da får vi starte i det små. All verdens brutalitet og utfordringer er for tung og uforståelig bør å bære for både store og små. Men vi møter enkeltproblemstillinger og biter av informasjon om den store verden daglig – dette kan vi ledsage barna i, forklare og svare på spørsmål, vise på kart, nøste i begreper.
Og det er lov å formidle et budskap. Vi har ansvar for å formidle ansvarlighet til våre barn, her i dette priviligerte hjørnet av verden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>