Tradisjonelle kvinne- og mannssysler; hva skjedde?

Sett at vi skiller mellom tradisjonelle kvinnesysler og tradisjonelle mannssysler. Bare for resonementets skyld. Ikke fordi det er enkelt eller mulig – eller for å på noen måte hevde at det er forskjell på hva menn og kvinner kan gjøre. Men altså – la oss nå si rent teoretisk – at det finnes en haug med praktiske oppgaver som det tradisjonelt, gjennomsnittlig osv har vært vanligst at kvinner drev med – og tilsvarende for menn…

Enklest er det med kvinneoppgavene. Vask. Matstell. Småbarnsstell, og i stor grad også sykestell. Strikke, sy, veve – klesproduksjon. I stor grad også klesreparasjon - stoppe og lappe, sy i en knapp, legge opp en bukse. Og så de oppgavene som kan knyttes til pynt og utsmykking, – gjøre det koselig i hjemmet, sette opp blomster, legge på en duk, hekle en hyllebord eller en pen grytelapp til både pryd og nytte. I sum er slikt ordentlig hjemmearbeid fra bunnen av noe en burde få være stolt over å prestere.

Hvis nå den teoretiske motsatsen til disse tradisjonelle kvinneoppgavene skulle være for eksempel jakt- og fiske (for overlevelse, ikke for gutteturen), vedhugst, bygge eget hus osv. – så er det noe som blir tydelig: Utviklingen har i stor grad fjernet de tradisjonelle mannsoppgavene. De har gått ut på dato. Få lever av egen jaktfangst, få driver direkte naturalhusholdning på den måten.

Men kvinneoppgavene (de tradisjonelle, teoretiske – husk jeg sier ikke at bare kvinner kan gjøre dette….) – de har vi der fortsatt. Husene våre må fortsatt vaskes, maten lages, småbarna stelles og klærne repareres. (Lage klærne er nok en annen sak i vår tid). Går vi i en retning der også disse kvinneoppgavene outsources og fjernes fra folks egne liv? Er det noen andre som vasker, kjøper vi maten ferdig, tilbringer småbarna dagene i andres omsorg, kaster vi i stedet for å reparere? Hva gjør denne fjerningen av sentrale praktiske oppgaver i så fall med oss?
Kvinneoppgaver har ofte gjennom historien vært lavere rangert enn menns oppgaver og prestasjoner. Vi ser at de tradisjonelle praktiske mannsoppgavene er blitt erstattet av jobber der vi bytter innsats mot penger, slik at varer og tjenester igjen kan kjøpes på et marked. Dette er noe som har arvet nettopp preget av å ha høyere rang og verdi. For både kvinner og menn ser det ut til at det som regnes som av høyest verdi, er å selge vår arbeidskraft på et marked og tjene penger for å kjøpe mer på markedet. Dette rangerer over å ta fatt på oppgavene direkte selv, stoppe en sokk selv, bake brød selv.
Slik holdes markedet, pengekarusellen, tredemølla, tidsklemma, institusjonaliseringen av barndommen og kapitalismen i gang….
Vi trenger å opparbeide en ny respekt for det grundige og ordentlige hjemmearbeidet. Gjerne både kvinne- og mannsvariantene av disse. Hvem som gjør hva er underordnet ( – men viktig nok i den enkeltes liv…). Reparasjoner er bærekraftig og miljøriktig. Ordentlig mat er viktig både for miljøet og oss. Være sammen med egne barn trenger ingen ekstra begrunnesle.
Disse oppgavene er ikke overflødige eller verdiløse. Vi trenger dem – og vi burde ikke alltid gå via et marked for å løse disse oppgavene. Det har en egen verdi å holde i livets oppgaver selv.
Innlegget er opprinnelig publisert her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>