Alvoret i det usynlige

Igjen er vi blitt minnet om det vi helst ikke vil se:

Noen barn har det ikke bra.

Noen barn blir mishandlet i sine egne hjem – av sine egne nære omsorgspersoner.

Det anslås at mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år i Norge. Kilde.

Både menn, kvinner og barn blir rammet. Barn blir rammet ekstra hardt, på grunn av sin grunnleggende avhengighet av omsorgspersonene. Barn er ekstra sårbare. De er små. De kan ikke bare gå. De må leve det livet de voksne rundt dem definerer.

I NOVAs undersøkelse fra 2007 rapporterte 25 % av ungdommene som ble spurt at de hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder. Åtte prosent hadde opplevd grov vold.

Dette er store tall. Det betyr at det gjelder barn som du møter daglig.

I noen tilfeller mishandles barn slik at det fører til alvorlig skade og død.

Vesle Monikas historie har rystet oss. Men vår håndtering av velse Monikas død – gjennom politiets og rettsvesenets arbeid  – bør ryste oss oss enda mer. Saken ble henlagt, som samfunn stilte vi ikke opp, selv da hun var død. Barnets død ble ikke etterforsket grundig nok. Det ble konkludert med at døden og skadene var selvpåført. Bare morens utholdenhet og hennes hjelpere bidro til at saken igjen ble tatt opp. Gjenklangen fra Christoffersaken har vært tydelig – og skamfull for oss alle.

Vi vil ikke se. Vi vil ikke vite. Vi vil ikke varsle uten å vite (for vi vil jo ikke trå feil…). Men vi vil jo ikke vite. Sirkelen sluttes og barna sviktes. Dette er alvorlig når vi – enkeltmennesker – ser bort og svikter. Det er alvorlig når vi lager offentlige systemer som svikter og ser bort.

Det finnes forståelige grunner til dette sviket.

En grunn er det ufattelige. Vi klarer ikke tenke tanken at noen skader et lite barn alvorlig. Det er utenkelig, dermed er det sikkert ikke sant. Så ser vi bort og tier. For det kan jo ikke stemme.

Den andre hovedgrunnen er ideen om familien som en grense omkring det private. Det som skjer innenfor familien er privat. Behandlingen av barn blir dermed et indre anliggende, ikke et offentlig tema. Ikke noe vi har noe med.

Vi kan forstå disse mekanismene i oss selv. Men vår forståelse må føre til at vi tar oppgjør med vårt svik, individuelt og institusjonelt, ikke at vi bekrefter og opprettholder vår usynliggjøring og ansvarsfraskrivelse.

Det er noen enkle lærestninger her i verden. Alle voksne har ansvar for alle barn er en av disse. Menneskebarnet trenger mange mange år før det står på egne ben, kan ta seg av seg selv, og selv ta oppgjør med onde krefter i livet sitt. Avhengighet er av de mest sentrale menneskelige kjennetegnene. Klokskap og ansvar burde være motsatsen. Alle voksnes ansvar – for alle barn.

Det betyr at du har direkte ansvar for de barna du møter direkte på din vei. Naboungen. De som bråker på T-banen. De som henger på senteret. Den som aldri har med votter i barnehagen.

Men det betyr også at vi sammen, alle sammen, har ansvar for å bygge samfunn, systemer og forståelser som ivaretar barns rettigheter, barns avhengighet og sårbarhet, nasjonalt og globalt. Dette er et indirekte, men forpliktende, ansvar  vi har som voksne i et samfunn. Slik at vi ikke samlet sett – med  vårt felles «offentlige godkjenningsstempel» – snur blikket vekk. Fordi det er for vondt å se og for privat å rote i.

Det vi usynliggjør får vi ikke gjort noe med.

Det usynlige er alvorlig.

Redd Barna har en enkel oppfordring til oss: Vennligst forstyrr.

2 thoughts on “Alvoret i det usynlige

  1. Dette innlegget vil jeg bare rose opp i skyene. Du skriver så velformulert, og så viktig! Jeg brenner virkelig for barns velferd, og det er vondt langt inn i hjerterota når man må møte virkeligheter som ikke er slik virkeligheten skal være. Det er vårt alles ansvar, og vi må slutte å være redd for å blande oss. En melding for mye er ingen ting mot en ødelagt barndom..

    • Takk. Det er så lett å se bort – fordi vi virkelig ikke orker å ta det inn over oss. Det er mye menneskelig smerte gjennom historien som har blitt opprettholdt nettopp på den måten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>