Willy-Tore Mørchs feilslutninger. Er akademikerhjemmet det eneste forsvarlige for barn?

DSC04040

«Med den beste samvittighet» erklærer barnepsykolog Willy-Tore Mørch både diagnose og verdivurdering av finanselitens foreldreskap i dagens Aftenposten: De er nevrotikere og dårlige foreldre med iskalde hjem. De bryr seg med – og ikke om barna. Alle som en, får vi tro. Som selverklært «barnebeskytter» tar han på seg å sable disse egoistene ned.

Barnebeskyttelse er et godt ideal. Men midlene Mørch velger er verken egnede eller redelige.

For det første; Mørch utfører et kulturelt godt innarbeidet, men vitenskapelig helt illegitimt grep der han sparker oppover mot de rike. Janteloven lever fortsatt godt i dette landet. Kan vi ikke ta fra dem SUV-en, så kan vi i hvertfall slå fast at de er dårlige foreldre! Men riking-kritikk er et billig triks. Trikset tilslører den mye mindre salgbare kritikken som samtidig rammer alle vanlige arbeidsfolk som er bundet av krevende arbeidsvilkår og som derfor også må være mye borte fra ungene sine. Mørch dømmer med dette oljearbeidere, anleggsarbeidere, turnushelsearbeidere, langtransportsjåfører og dem som sitter i kassa på Rema klokka 23 om kvelden. De blir alle «dårlige foreldre som prioriterer jobben framfor barna», rett og slett fordi de går på jobb – helt uavhengig av om en annen forelder er hjemme med barnet.

For det andre; Mørchs analyse mangler et familieperspektiv. I disse familiene har de valgt å ikke kjøre to krevende karrierer parallelt, men at en av foreldrene er hjemme og tilstede med og for barna. Det er faktisk et modig valg helt på tvers av det politisk korrekte i dag, særlig når kvinner tar dette valget. Det kunne jo være et poeng for barnebeskytteren å vektlegge at dette er et valg foreldrene, som et ansvarlig team, nettopp har gjort av hensyn til barna.

For det tredje konstrueres et normalitetsideal som er snevert og fordømmende. Målestokken for alle blir den likestilte akademikerfamilien, der både mor og far har fleksible, tastaturbaserte jobber innenfor normal arbeidstid – og gjerne også er sentrale stemmer i samfunnsdebatten og dermed forsterker dette som normalitetsbegrep. Et liv der begge foreldre kan ha fulle jobber og allikevel rekke både barnehagehenting, fellesmiddag og fotballkamp.

Vi er mange i denne gruppa. Men hvordan kan vi ta på oss å hevde at dette er den eneste gunstige måten å leve på, den eneste gode rammen for barndommen? Skal vi være professorer og skribenter alle sammen? Skal ingen av oss bygge tuneller, jobbe i varehandelen eller på sykehus -  eller ha internasjonale lederverv med mye reising?

 

Det er helt påkrevet å bedrive systemkritikk av et lite familievennlig arbeidsliv, inkludert kritikk av de kravene og rammebetingelsene som rammer de rike og vellykkede.

Men det er ikke redelig å erklære alle enkeltindivider med krevende arbeidstider for dårlige foreldre.

2 thoughts on “Willy-Tore Mørchs feilslutninger. Er akademikerhjemmet det eneste forsvarlige for barn?

  1. Yes! Kunne ikke sagt det bedre! Jeg har mange ganger følt at kritikken fra både de som mener at hjemmeværende mødre er en belastning for samfunnet og en trussel mot barnas utvikling, OG de som hyler om at ‘samfunnet’ er altfor opptatt av høy levestandard og egenrealisering på bekostning av barna – kom fra en begrenset gruppe som levde i en snever liten boble der alle jobbet på kontor 8-4 og hadde fri hver helg. Vi er mange som jobber skift og turnus og som i forskjellige livsfaser velger forskjellige løsninger av hensyn til familien. Det synes jeg debatten sjelden belyser…

    • Det er mange måter å leve ansvarlige voksenliv på. De som fører disse debattene tilhører i stor grad en ganske ensartet gruppe med ganske like arbeidsvilkår blant annet. Jeg synes det er svært problematisk om våre rammebetingelser skal oppheves som et generelt ideal for andre – uten å se hvordan andre rammebetingelser kan kreve andre – og like gode – løsninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>