Dagens Åse: Om barn og søvn.

Åse Gruda Skard (1905-1985) var barnepsykolog og samfunnsdebattant med et langt og engsjert liv i offentligheten. Boka «Ungene våre» ble utgitt første gang i 1948. I korte tekster om ulike temaer skriver Skard om nettopp «ungene våre», om samfunns- og foreldreansvaret for ungene blant oss. Sentralt for Skard var å formidle barnets perspektiv, at det tar tid å være barn, det tar tid å modnes og lære alt en skal lære. Boka bærer på den ene siden tydelig preg av sin samtid i etterkrigsknapphet, med boligmangel og trange kår. Det er et nyttig historisk perspektiv for oss i vår overflod. Samtidig har den et budskap som gjelder oss og når oss tross distansen i tid. Den er direkte, jordnær og god å lese. Boka ble av Dagbladet i 2008 omtalt som blant de ti viktigste sakprosabøkene etter 2. verdenskrig. Jeg vil dele noen utdrag herfra med dere.

DSC04068

Dagens tekst er fra kapitlet UNGEN SKRIKER OM NATTA. Den er like gyldig i dag. Vi er foreldre også om natta. Og det er ikke tida for strenghet og oppdragelse:

«Det er vondt med barneskrik om natta. Foreldra vil gjerne sove i fred. Naboene klager. De større barna blir vekket.

«La ungen skrike, så venner’n seg nok av med det!» sier noen. Men fullt så enkelt er det ikke. Snarere er det vel tvert imot: Vi må ikke bli sløve for barnets eneste middel til å fortelle oss om seg sjøl. Vi må tvert om stadig spørre: Hvorfor skriker ungen?»

*

«Men det kan nok hende at barnet begynner å skrike igjen. Er det sultent? Det har fått mat de tidene det skal ha mat, sier mor. Men kanskje nettopp dette barnet og de tidene ikke passer sammen? Barn er så ulike; kanskje småen her trenger mer mat, eller mat litt oftere? En amerikansk barnelege som har studert hundrevis av barn, hevder at i de aller fleste tilfelle skriker spedbarn fordi de er sultne. Kanskje vi må skyte inn et ekstra måltid ei stund.

Når barn våkner om natta og skriker, er det ofte en slags primitiv ensomet som er vond også. Tar en barnet opp i senga til seg, roer det seg, ruller seg inn til en som en liten kattunge, og sovner. Vær ikke så redd for at «det skal få den vanen»! Barn vokser og utvikler seg, behovene skifter. Nettopp når det får tilfredsstilt denne «sulten» etter mors arm, blir det roligere og sover fredeligere seinere.»

*

«Vi får prøve å verje barna så godt vi kan, og så være der og hjelpe dem gjennom vanskene. Barn skulle aldri ligge aleine i en leilighet. Prøv sjøl å tenke på åssen det ville være om ingen kommer når en roper og roper!

Det er sant at barn skal vokse opp til sjølstendige mennesker. Men det kan de få øve seg på om dagen når det er lyst og de er våkne. Skal de kunne bli det, må de først og fremst kjenne seg trygge; og ikke minst natta er den tida da en trenger å kjenne seg fulltrygg og ofte må ha hjelp til det.»

Skard, Åse Gruda (1948/2009). Ungene våre. Oslo: Gyldendal, side 45-47.

8 thoughts on “Dagens Åse: Om barn og søvn.

  1. Takk for at du deler. Jeg tør jo ikke alltid si det høyt, men dette kravet om at flinke foreldre, de får barna til å sove alene.. Jeg liker det ikke. Foreldre, meg selv inkludert, er ofte unnskyldene når de (vi) forteller on sovevaner. Man er slappe, ettergivende, dersom man ikke har etablert gode og riktige soverutiner. Våre netter er tassende føtter, en dyne under en arm og puta i den andre. Slik møter vi neste dag best.

    • Det er jo underlig dette at vi liksom ikke skal «tørre å si det høyt»! Jeg tenker det bygger på et slags ideal om at en skal ha «klare mål» og «kontroll» på alt mulig. Men natta, mørket, da alt det sårbare kommer opp i oss, både store og små – det er da ikke tida for full kontroll… tenker jeg.

      • Jeg tror også det handler om mål og kontroll. Og at flere burde stoppe opp og spørre hvor dette behovet, idealet kommer fra. Jeg hadde innlegget ditt i tankene da jeg våknet i morges..det ble det et bittelite innlegg av.

        PS: savner en funksjon som informerer om nye kommentarer her inne. ;)

  2. Takk for godt boktips, den fikk jeg lyst til å lese!

    Som førstegangsmamma er det så fint å få litt motvekt til alt maset om at babyen skal sove i egen seng, helst på eget rom, og natta gjennom. Vi blir ofte møtt med en holdning om at babyen vår våkner ofte fordi vi har vent ham til å bysses, bæres og tas opp når han gråter. Heldigvis har jeg lært meg til ikke å bry meg noe særlig om hva andre sier, og heller gjøre det som er naturlig og greit for oss.

    • Ja, les! Du kommer til å kose deg. Det er en så raus og god grunntone i tekstene hennes – samtidig som vi har virkelig godt av å lese noe fra en knapphetsvirkelighet fjernt fra vår egen. Jeg synes også det er godt å lese ting jeg kjenner meg godt igjen i i en såpass «gammel bok».
      Jeg kommer til å dele flere utdrag etterhvert.

    • Hei. Jeg tror det siste – at vi har større forventninger om kontroll. Samtidig var det jo til mange tider også et mye strengere regime rundt barn og sovetider, stelletider osv før – en skulle ikke ta opp barnet mellom stellene osv.

  3. Takk for eit svært godt boktips og fine utdrag! Eg kan også anbefale «Barnesinnet» av Maria Montesorri (1949). Eg rakk å lese halve boka i sommar. Noko av stoffet er forelda grunna framsteg i biovitskapen sidan då, men grunnhaldninga til det vesle barnet er så god! Ein får endå meir respekt for prosjekta til dei små og «barnepasset» ein sjølv driv med får ein ny dimensjon. Ein skal visst lytte til «dei gamle».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>