Hva er moderne selvberging?

 DSC01095

En av hovedkategoriene for denne bloggen heter  «Klare selv! Moderne selvberging.» I dette blogginnlegget vil jeg gå inn på hva som ligger i disse begrepene.

For hva er selvberging? Hva vil det si å «berge seg selv»? Og hva vil det si å hekte «moderne» på dette begrepet?

- Hva skal vi egentlig klare selv i vår tid?

En gang i tida var det ganske gitt hva som lå i begrepet selvberging; det refererte til en families egen produksjon av mer og mindre alt familien trengte gjennom året. Dyrking av jord, høsting av korn, grønnsaker, bær. Fiske og jakt. Husdyrhold for melk, kjøtt, egg og ull. Lagring og bearbeiding av det som ble høstet inn. Karde og spinne, veve, sy og strikke. Yste og kjinne. Sylte og safte. Tørke og salte. Slaktestell. Kappe og kløyve. Snekre og forme. Reparere. Grøfte og grave. Pløye, harve, så og høste.

Det var selvberging av nødvendighet, fordi alternativene ikke fantes. Det var det direkte arbeidet, innenfor de rammene naturvilkårene satt, som frambrakte det en hadde å leve av, kle seg i, bo i og holde seg varme med. Noe kunne sikres ved byttehandel. Noe overskudd kunne selges og gi grunnlag for å supplere med handelsvarer. Men basis for det hele var egen direkte, praktiske innsats. Klarte du det ikke, så gikk det dårlig.

Vår tid er milevis fra en slik selvbergingsmodell. Vi lever med lønnskontoer, betalingskort og bugnende kjøpesentra og netthandel. Middager kan kjøpes ferdiglaget. Klær i alle størrelser henger klare på hengere. Hullete sokker kan kastes og erstattes av en ny trepakning. Ferdigstekte pannekaker og ferdigpakkede matpakker. Sukkererter importert fra Kenya. Jordbær i januar. Og økonomien går så det suser; for det store flertallet blant oss er det ikke knapphet, tvang og mangel på alternativer for å skaffe mat og varme som preger dagliglivet.

Tvert i mot er det overfloden av alternativer og markedsbaserte valg som preger og presser vår tid. 

Dette har samfunnsmessige og individuelle konsekvenser.

  • Vi reduserer vår praktiske kompetanse, både som enkeltindivider og som læringskultur. Kunnskap og ferdigheter videreføres ikke lenger gjennom det praktiske nødvendige arbeidet i hjemmene. (I beste fall finnes det et artig kveldskurs der vi kan lære oss en og annen gammel teknikk for moro skyld, ikke fordi vi trenger det…)
  • Verdsettingen av praktisk arbeid reduseres. Alt kan allikevel kjøpes. Hva er da vitsen med å søle og rote til med å gjøre ting sjøl?
  • Vi gjør oss avhengige av markedsproduserte varer og tjenester. Avhengigheten binder oss i enda større grad til å selge vår arbeidstid i spesialiserte yrker. Rundgangen og avhengigheten sikres igjen.
  • Vi fremmedgjøres fra våre egne fysiske, praktiske behov og hvordan vi kan dekke disse behovene. Tilnærmet alle menneskelige behov matches med en markedsbasert løsning. Vårt bidrag blir (bare!) å skaffe byttemidlene, pengene – ikke å fysisk selv kunne løse problemene, lage produktene, reparere, holde, bære, fikse.
  • Avhengigheten av å kjøpe alt forsterker miljøbelastningen på kloden. Vareproduksjon og varetransport øker. Søppelbergene vokser når vi kaster i stedet for å reparere og forbruk anses som en egen fritidsaktivitet. Når maten verken er kortreist eller hjemmelaget lenger, forer vi kroppene våre feil – og bidrar til miljøskadelig industribasert landbruk og matvareproduksjon.
  • Vi  ivaretar ikke ressursene omkring oss. Bærene tørker i skogen, eplene råtner på bakken og de hullete plaggene går i søpla. Tida og ferdighetene til å ivareta og bruke det vi har omkring oss forsvinner.
  • Avhengighet øker sårbarheten vår – individuelt og som samfunn. En slik ekstrem avhengighet som det moderne industri- og markedsbaserte samfunnet innebærer, gjør oss alle sårbare for eventuelle endringer i dette store integrerte nettverket av produksjon, transport og marked som vi baserer våre liv på. Det trenger ikke være store (og kanskje uforstillbare) sivilisasjonssammenbrudd, – men for eksempel transportstreik eller endringer i din egen betalingsevne. Hvis du ikke lenger kan betale for alt det du gjør i dag, kunne du da klart deg? Har du de ferdighetene som trengs?

Moderne selvberging er en protest mot – eller mer moderat formulert, et alternativ til dette. Det er en tilnærming til livet der en vektlegger hva en kan klare selv, lage selv, reparere selv – eller kanskje greie seg uten.

Moderne selvberging er en vei til et enklere liv, et liv med færre produkter, med færre innkjøp, med mer virksomhet – men mindre stress. Det er et mer selvstendig liv, med mindre avhengighet. Det er et liv der du investerer i dine egne ferdigheter og kunnskaper. Det er et liv der du mestrer og løser utfordringer.

Moderne selvberging er ikke ekstremvarianten av «tilbake til naturen». Moderne selvberging er en tankegang innenfor vår tid. Basert på de kunnskaper og ferdigheter som tilhører vår tid – men også med en anerkjennelse og verdsetting av tidligere tiders praktiske ferdigheter og kunnskaper.

Moderne selvberging er en kunnskaps- og ferdighetsverdsettende tankegang. Det er en tankegang som vil få deg til å stille deg selv spørsmålet: Hva vil du lære deg? Hva vil du kunne mestre selv, sammen med dine nærmeste, i din egen hverdag?

Moderne selvberging er en plattform for å skape et produktivt sentrum også i hjemmet. At hjemmet og familiefellesskapet ikke bare er et forbruksfellesskap (i tillegg til forhåpentligvis et kjærlighetsfellesskap!) – men også et sentrum for viktig virksomhet som skaper og styrker både livsgrunnlaget og samholdet i et hjem.

Moderne selvberging er et virksomt liv. Det er et liv der en holder seg i aktivitet. Der en kan føle seg nyttig – fordi en er nyttig. Det er en tankegang som anerkjenner alt arbeid som arbeid, uavhengig av om du er lønnet for å utføre det – eller om du gjør det fordi det trengs i din egen husholdning eller nabolag.

DSC02997

Du kan begynne hvor du vil. Dette er ikke den urealistiske drømmen om det livet du «kunne» levd om du snudde ryggen til moderne sivilisasjon, sa opp jobben og flyttet i ei tømmerbu på fjellet.  Dette er et mer bevisst liv, med mer bevisste valg – innenfor det livet du allerede lever. Lær deg en ny ferdighet i måneden. Hva vil du lære deg? Du kan starte med å reparere sokkene dine. Eller lage kompost. Eller koke suppekraft. Bake familiens brød en tirsdagskveld. Eller lage egne miljøvennlige vaskemidler. Eller kutte ut engangsprodukter i husholdningen. Dyrke noe mat – i en potte, en kasse, en hageflekk? Og det er fortsatt bær og sopp i skogen…

Det er ditt valg.

 

 

En god inspirasjon finner du her. - eller ved å følge bloggen her videre. Ha en god dag! Lykke til med det du vil få ut av arbeidet ditt i dag.

 

 

 

11 thoughts on “Hva er moderne selvberging?

    • Vel, jeg føler at jeg deler de fleste av verdiene du fremholder i denne teksten. Jeg/ vi lever et litt enklere, roligere liv, vi er bevisste på å ha et redusert forbruk, dyrker grønnsaker, hogger vår egen ved, driver matauk. Men det er ikke fritt for at jeg av og til blir litt i tvil, at jeg kjenner på kjøpepresset og det kunstige skapte «behovet» for en eller annen ny teknologisk dings eller en sydenferie. Derfor er det godt å bli minnet på viktigheten av verdien med et enklere liv. Så det jeg blir inspirert til er vel å holde fast ved dette! Også gå i gang med dagens middag, som selvfølgelig skal lages fra bunnen av med økologiske råvarer (mange av dem fra hagen). Og glede meg til en fredagskveld sammen med ungene.

    • En gang var alle nødt til å tenke sånn. Nå har vi et valg – i hvertfall vi i dette ekstremt privilegerte hjørnet av verden. Det er et interessant tankeeksperiment om alle kunne tenke slik igjen. Og det er risikabelt på mange måter om vi ikke gjenvinner noe av denne tankegangen. Tror jeg.

  1. Jeg tenker mye på dette om dagen. Og det særlig etter at vi var i Kenya i vinter. Så fattige, men for en evne til selvberging. De kastet ingenting!

    Lenge siden jeg har vært her, så morsomt at du har samme bloggmal som meg!!!

  2. For et fint innlegg, Guri! Jeg har jo jobbet mye på Folkemuseet, og har tenkt mye på at ting det var selvsagt at man kunne for bare en eller to generasjoner siden, nå må vises fram på museum for at det ikke skal glemmes helt. Jeg synes det er bekymringsfullt at vi har blitt en nasjon der praktisk arbeid nærmest blir sett ned på. Jeg synes denne kronikken av Aslak Sira Myhre var fin (selv om han har utelatt kvinners håndverktradisjon): http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread301989/

    Gleder meg til å lese mer om moderne selvberging!

    • Jeg deler din bekymring. Mest av alt tenker jeg på de ungene vi oppdrar, som skal ta seg av livet og verden om femti år når vi ikke orker mer. Vi vet ikke hva slags framtid de må beherske, men jeg synes det er å frata dem ganske mye beredskap og robusthet i forhold til ei ukjent framtid dersom de ikke kan mer enn å dra kort og taste koder…. for å sette det på spissen.

  3. Vi diskuterer faktisk om vi skal lage parsellhage på en del av eiendommen. Jeg leter etter mer informasjon og vi skal bruke vinteren til å vurdere dette.

    • Så spennende – og så positivt for nærmiljøet og andre som ikke sitter på egen jord, men ønsker å dyrke mer selv! Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>