Neglelakk på SFO, hvem er den reelle syndebukken!

DSC04019

 

Forrige uke ga mange opphissede medieoppslag i forbindelse med en aktivitet annonsert på ukeplanen for SFO på Kolbotn skole. Teksten på ukeplanen var denne: «Bli nydag» med SFO. Vi ordner hår, lakkerer negler og annet morsomt. Det blir noe for gutta også.

Pappaen som reagerte på teksten, blir hyllet som en varsler om en kjønnsegregerende kultur i SFO. Enkelte har også ment at SFO kanskje er en arena som ikke er like likestillingsbevisst som skole og barnehage. Debatten rullet. Barn skal ikke inndeles etter kjønn og barn skal ikke få høre at de skal «bli nye»! Sånn er det, nemlig. Rett og galt – svart og hvitt. Syndebukk og målskive for kritikken var klar. Rektor på Kolbotn skole besluttet ganske raskt å avlyse Bli-nydagen.

Det er alltid interessant å se hvordan media og offentlig debatt har en tendens til å gå i flokk. Fokus på samme sak, samme vinkling, samme definisjoner av offer, syndebukk og helt. En klassisk story. Helten her var varsler-pappaen, offeret var likestillingen – og syndebukken var de korttenkte på SFO! Og der stopper analysen.

Det er så enkelt, det er ikke rart at oppslagene og oppstandelsen rullet og gikk.

Og det alle hopper over her – i all sin oppstandelse – det er  ta inn over seg hva slags trekk ved voksensamfunnet dette vesle SFO-arrangementet etteraper. Som så mange barneleker og barneaktiviteter, så er dette en klar og tydelig etterligning av voksnes ideer og påfunn. «Bli ny» er en svært innarbeidet sjanger i damebladene på de tusen tannlegekontorer. Annonser for hvordan vi alle kan få (vel, kjøpe!) nye lepper og fjerne sinnarynker og få penere pupper lyser mot oss fra alle reklamekanaler. Kvinnefokuset i denne markedsføringen av bli-nybehovet er tydelig. Det er vi store jentene som tydeligvis trenger – eller ønsker? – å fornye oss, fikse det ene og det andre. Dette er definert som et faktisk damebehov, det framstilles som et uttrykk for en mangel, en mangel som må dekkes hos oss – tydeligvis.

Flette hår og lakke negler er slik sett en svært nedskalert versjon av voksenverdenens massive kom-an,-jenter,-kjøp-deg-bedre-utseende-budskap.

Jeg synes ikke det er urimelig å gjette på at tanken bak den litt klønete teksten fra Kolbotn SFO var å inkludere både gutter og jenter  («Det blir noe for gutta også») – ikke å segregere og stemple, slik voksenverdenen så til de grader gjør, og som ungene kjenner til.

Jeg synes heller ikke at vi voksne skal fortelle gutter og jenter at de bør like forskjellige ting eller delta på forskjellige aktiviteter. Jeg har mindre problemer med at det finnes neglelakk og hårstrikker på SFO, det må vi kunne leve med. Men det vi burde rette pekefingeren mot er det massive budskapet vi som voksenverden formidler til barna våre, via vår kommersielle og useendefokuserte kultur. Dette budskapet preger ungene våre mye mer enn en dårlig formulering i ukeplanen på Kolbotn. Der har vi den reelle syndebukken og den viktige oppgaven for oss alle.

 

 

8 thoughts on “Neglelakk på SFO, hvem er den reelle syndebukken!

  1. Jeg synes det var en ekstremt klønete formulering – og i og for seg også konseptet. Barna skal ikke bli nye. Men en kosedag med spa, agurker på øynene, gre og flette hår (en skikkelig lusesjekk, kanskje?) og neglelakk er helt fint. Stor mote blant gutta å spraye farger i håret, for all del, kjør på. Vi har da skidager og Halloween og full pakke ellers, så hvorfor ikke.
    Men med den klønete formuleringen, føler jeg vel at debatten også ble litt klønete.
    Og neida, dette er en fillesak, men det blir fort mange fillesaker og da blir en filleska et problem.

    • Men det som ikke er en fillesak – og som vi burde diskutere i stedet – er nettopp det ved vårt (voksen-)samfunn som arrrangementet tar etter. Mener jeg, da :-)

      • Ja, altså, jeg er ikke redd for å kritisere. Men det jeg liker så godt ved dine tekster er at du løfter blikket og samler trådene. Det er en viktig stemme. Så kan man jo være litt eller veldig enig, og uansett få hjelp til å heve blikket.

        I denne konkrete saken ville jeg nok kanskje reagert. Tatt det opp i FAU, kanskje? At det må finnes andre måter å løse slike dager på. Eller så bare tror jeg at jeg ville reagert. Uansett er jeg enig i at diskusjonen i etterkant burde handlet om hvordan slike små arrangementer bare gjenspeiler den store verden. Det burde være en vekker. Hva slags forbilder vil vi være, og hva slags forbilder er vi.

  2. Dette er fint at du påpeker, synes jeg.
    Som forelder tror jeg jeg ville irritert meg over en slik melding hjem, men spørsmålet er om det kanskje like mye er vår oppgave å diskutere og skape egne refleksjoner rundt disse tingene hos barna, enn å slå ned på enkeltepisoder i skolevesenet. Jeg er redd det blir mye detaljregulering oss voksne imellom og at vi i liten grad involverer barna våre i spørsmålene i stedet. Jeg har på et vis kommet fram til at om vi som voksne skal gå inn og fikse alles holdninger rundt dem for at de skal passe med vårt eget verdensbilde, er det ikke sikkert vi skaper et spesielt godt rom for egne reaksjoner og kritiske refleksjoner hos barnet.
    Som mor til en sønn og en datter kan jeg virkelig bli dritt lei av alt rosakjøret og det altfor, altfor tidlige inntoget av kjønnede forventninger, men jeg har en slags tro på at det går an å snakke med ungene om disse tingene, tidlig, spørre dem hva de syns og la dem gå i de klærne de vil, og at vi som foreldre har et større ansvar for å holde alt dillet og skjønnhetstyranniet på avstand selv også.

    • Ja, det er jo nok av inntrykk fra verden som vi trenger å snakke med ungene om, gi dem noen alternative perspektiver på, få dem til å vurdere litt selv og ta stilling til. Vi kan ikke endre hele verden på et øyeblikk (men vi kan selvfølgelig endre noe og bør si i fra når det er riktig) – men vi kan hjelpe våre egne unger til å leve i og håndtere en verden med mange problematiske sider og dermed påvirke på den måten. Det er vel der jeg tenker en «nasjonal mobilisering» hadde vært mer på sin plass enn i en sånn kollektiv nedsabling av en enkelt dårlig formulering på en ukeplan.

  3. Du skriver så godt, reflektert og nyansert. Mediedekningen av denne saken skurret hos meg også, men jeg klarte ikke å se hvorfor. Nå ser jeg det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>