Barn, nettbruk og sårbarhet

Opprinnelig publisert her.

Nylig klarte Aftenposten å lage en overskrift om at begrensning av nettbruk kunne skade barna våre.
Det er slik en må lage overskrifter – få en vinkling som er ny, oppsiktsvekkende og gjerne litt skremmende også. For skade barna våre vil vi jo ikke, så da må vi følge med på alle overskrifter og underskrifter…

Poenget i avisens framstilling er at de barna som mangler erfaring, veiledning og vurderingskriterier når de beveger seg på internett – de er mer sårbare.

Jepp. Det er det samme som barn som mangler erfaringer, veiledning og vurderingskriterier i andre situasjoner. Barn som mangler erfaringer med å bevege seg i trafikkerte strøk, eller de som mangler erfaringer i skog og mark i all slags vær – eller de som mangler erfaringer med litt svevende ustrukturerte sosiale sammenkomster eller bruk av øks og kniv og fyrstikker – de blir mer sårbare. Det er ikke så greit å mangle erfaring. Det er en del av det å vokse til, det å være et menneske som vokser og utvikler seg – at vi samler erfaringer, får veiledning (forhåpentligvis) – og etterhvert lager oss vår egen bank av vurderingskriterier slik at vi kan håndtere nye utfordringer.

Det betyr ikke at vi hiver ungene våre ut i hva som helst, i «så mye som helst» av alle slags erfaringer  i hauger og lass og så tidlig som mulig. Det er ikke på den måten vi hjelper dem å bli mindre sårbare. Vi sender ikke treåringen ut i skogen alene i åtte timer i januar for å samle erfaringer og «bli mindre sårbar». Og femåringer kan sykle langt og flott – men kanskje ikke samle erfaringer langs med hovedveien sånn helt alene. Og skal tiåringen ligge ute i telt med kamerater, eller reise alene med fly så kommer vi vel med noen råd eller litt veiledning. Og kanskje har de gjort det før sammen med oss, samlet litt erfaringer sammen med noen voksne i første omgang, kanskje.

Det er ikke så annerledes. Barn trenger å samle erfaringer. Men erfaringer skal samles over tid, erfaringer bør være varierte og vi lærer mye mer når vi faktisk har noen å drøfte erfaringene med. Og noen erfaringer bør en få slippe, hvis det er mulig. Det er ikke alle erfaringer som gjør oss sterkere og mindre sårbare – det  motsatte er absolutt også tilfelle.

En forskjell på barns nettbruk og andre aktiviteter for barn er at for mange foreldre så er dagens nettbruk noe vi ikke kjenner igjen fra vår egen barndom. Det kan slå begge veier. Noen kan kanskje tenke at dette er noe barn ikke trenger og lage forbudssoner som kan forårsake den type sårbarhet som artikkelen advarer mot. En mye større fare er at vi som foreldre (og lærere) lar nettbruk og databruk være et område der vi resignerer som voksne, der vi ikke vet hvordan – eller om – vi skal regulere. Det blir en voksenfri sone. At vi mangler erfaringer fra egen oppvekst som vi kan bruke til å veilede våre barn. Dette mener jeg er en mye større risiko – som også overskriften på artikkelen kan stimulere til. At en tror at en ikke kan være voksen og lage regler, begrense bruk eller delta – fordi det liksom kan hemme barna!

Nettbruk er nyttig. Og gøy. Det hører med i dag. Det gjør også treklatring og legobygging og gjemsel og steking av speilegg og fisking og perling og skrelling av poteter og sterke verb. Variasjon må til. Og vi må være voksne nok til å veilede, så lenge de små er små. De blir store og må greie seg selv, jada. De må bygge på de erfaringene de selv har, jada. Men vi har et ansvar for å velge og veilede mens erfaringene samles.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>